Den står der borte. Stor og stinkende breier den seg ut. Oppvasken.. Jeg har et hat/elsk forhold til den. Dvs. elske er muligens et litt sterkt ord. Men det er noe med å vaske opp som er beroligende for meg. Siden jeg nok må erklære meg selv som et ordens-menneske er det en viss tilfredsstillelse i det å sortere de skitne koppene og vaske dem opp. Etter sort selvfølgelig.. Først sorterer jeg sånn at alt bestikket er samlet i et eller to glass, glassene er stablet og tallerkene står i en pen stabel. Ved siden av ligger store sleiver og slikt. Så vasker jeg kaseroller og stekepannen i springen og får dem inn i skapet. Tørkestativet stiller jeg opp med kopphåndduk under og jeg fyller vann i stampen for skylling, så er jeg klar. Da er det bestikket først. Er litt nøye på at bestikket blir rent, så å ta det først er taktisk i forhold til at man gjerne er mest nøye tidlig i oppvaskingen. Så vaskes alle glassene, før asjetter og fat står for tur. Når alt er tørket og satt på plass kommer det jeg mener er nesten det viktigste med oppvasken. Her vet jeg det slurves en del, men jeg husker enda godt at heimkunnskapslæreren min sa høyt og tydelig "Oppvasken er ikke ferdig før benken og vasken er ren og tørr!" Så da er det frem med Jif-sprayen, tue og kopphåndkle. Skrubbe benken, ovnen (platene selvfølgelig, men også knappene og foran på den, pluss veggen bak) og vasken. Etterpå tørker man over alt slik at det ikke er dråpe eller vann-merker. Tilfredsstillelsen i en ren og ryddig kjøkkenbenk er virkelig et av livets små øyeblikk det er verdt å merke seg i hverdagen. Hatforholdet mitt til oppvasken er at det gjerne tar lang tid.. (Mulig jeg har meg selv å takke her? Med tanke på mine ritualer...) Det er også i grunnen ganske kjedelig. Spesielt når man har andre ting man ville ha gjort. Det ligger også et aspekt i det at det stort sett er jeg som må gjøre det. Har nemlig en søster som er helt håpløs på oppvask.. Ja, vi er veldig forskjellige. Og oppvasken må stort sett tas på nytt fordi det rett og slett ikke blir rent. Men nå flytter snart en ny venn inn her i Jens Bjelkes.. På posten står det en fin og blank benk-oppvaskmaskin og venter på oss.